SOFT galleri //
Norske tekstilkunstnere

Rådhusgaten 20
0151 Oslo

tlf: 47 48 17 70

E-postadresser:
dl[att]softgalleri.no
formidling[att]softgalleri.no

Åpningstider:
Tirsdag-fredag: 12-17
Lørdag-søndag: 12-16
Mandager stengt

Galleriet er stengt i jule- og påskeferie, samt hele juli måned hvert år.
FÝlg oss pŚ Facebook

Utsmykninger


Dorthe Herup

Sceneteppe til Fernanda Nissen skole, Storo, 2016
Materialer: fotobasert billedvev.

Skolen er oppkalt etter den fremst√•ende kvinnesakskvinne og politiker Fernanda Nissen (1862 ‚Äď 1920). Skipsrederdatteren fra Krager√ły.

Min oppgave var helt spesifisert å skildre Fernanda Nissens liv og virke.

Teppet til venstre er et redigert utdrag fra et kjent gammelt foto, hvor de streikende fyrstikkpakkersker st√•r oppstilt. Teppet til h√łyre er et foto av en aldrende Fernanda Nissen i hagen sin i 1917. Hun er plassert foran Nasjonalteatret og har f√•tt Bj√łrnstjerne Bj√łrnson i busken bak.

Venstre del
En historisk begivenhet. H√łsten 1889 gikk ca. 300 kvinnelige fyrstikkpakkerske i Kristiania ut i streik. Grunnen var de elendige arbeidsforhold og et l√łnnsnedslag p√• grunn av billigimport av fyrstikker fra Kina.
Streiken ble st√łttet av sosialdemokratene ved Carl Jeppesen og senere av Norsk Kvinnesaksforening ved Ragna Nielsen. (Deres innbyrdes stridigheter er en annen historie).
Et forhandlingsutvalg ble nedsatt, og langvarige forhandlinger med fabrikks-eierne startet.

Kvinnene sultet uten l√łnning en hel uke, og et streikem√łte ble annonsert for √• samle inn penge til en streikekasse. Interessen var enorm fra alle samfunnslag.

F√łrste taler p√• m√łtet var legen Oscar Nissen. Han fortalte om de helseskadelige forhold arbeidet foregikk under. Dampen fra brennende fosfor i de selvantennelige fyrstikker var uhyre farlig. Etter f√• √•rs arbeid var kroppen gjennomsyret av det giftige stoffet. Tannkj√łtt og kjevebein forsvant, og han fremviste flere arbeiderkvinner med sykdommen fosfornekrose i tre stadier.
En knugende taushet fulgte og flere i salen gråt.
S√• fulgte Bj√łrnstjerne Bj√łrnsons flammende tale, bl.a.; ‚ÄĚNu bankes det paa ganske forsiktig ‚Äď med en Fyrstikpigefinger; men neste gang blir det en Mands Knytn√¶ve, og n√¶ste gang igjen med en Slegge,‚ÄĚ tordnet dikterh√łvdingen til voldsom applaus.
En av de mange som h√łrte p√• og ble sterkt ber√łrt og engasjert var Fernanda Holst.

Disse to talerne ble det absolutte vendepunkt i Fernandas liv. Hun fikk en politisk oppvåkning og erklærte seg som sosialist.
Fernanda brukte resten av sitt liv til å arbeide for å forbedre livsforholdene for arbeiderene og for de fattige.
Hun ble samtidig dypt og inderlig forelsket i Oscar Nissen. En forelskelse som kom til √• koste henne dyrt. Fernanda var gift med redakt√łr Lars Holst og mor til to barn.
(Dette er også en lang historie.)

De streikende kvinner gikk i demonstrasjonstog fra Etterstadsletta √łst i byen, over Gr√łnland, langs Karl Johans gate og opp til Stortinget. Forhandlingene fortsatte i flere m√•neder og arbeidsforholdene ble betydelig forbedret, men l√łnnen ble ikke satt opp igjen.

√Öret etterp√•, 1890 gikk Norges aller f√łrste 1.mai tog gjennom Kristianias gater. Fernanda gikk i forreste rekke i en himmelbl√• kjole og vakte stor oppsikt og stor forargelse i borgerskapet.

H√łyre del
Fernanda Nissen i hagen sin i Briskebyveien. Hun elsket den store hagen og de vakre trærne.
Den lamme h√łyrearmen henger i lommen mens den venstre armen hennes viser kraft og handlevilje.
Fernanda fikk polio som tre√•rig og miste f√łrligheten i sin h√łyre arm. Hun l√¶rte seg selv √• skrive med venstre h√•nd. Hun var ogs√• meget n√¶rsynt og helt avhengig av briller for √• kunne se. Motgang hindret aldri Fernanda fra √• gj√łre hva hun ville.

Teatergleden fikk hun inn med morsmelken. Utallige stykker ble oppf√łrt i barndomshjemmet med de ni barn og moren som ivrig regiss√łr.
Fernanda var opptatt av scenekunst og språket. Hennes teater- og litteraturanmeldelser var kjærkomne for alle å lese.

Forventninger til det nye Nasjonalteater som ble åpnet i 1899 var store, men det viste seg snart at billettprisene var ikke for vanlige arbeidsfolk. Hennes forslag om at stat og kommune skulle subsidierer teaterbillettene ble harselert med!!
En hel forestilling, Bj√łrnstjerne Bj√łrnsons skuespill ‚ÄĚOver √Üvne II‚ÄĚ ble oppkj√łpt av Kristiania Arbeidersamfund for visning for arbeiderne.

Skriving var hennes uttrykksmiddel.
Som journalist og senere kommunalpolitiker hadde hun gode forutsetninger til å jobbe for sine to kampsaker, kulturpolitikk og sosialpolitikk.

Hun var på mange områder langt forut for sin tid. Hun arbeidet for almen stemmerett, åttetimers arbeidsdag og bedre arbeidervern, særlig for kvinnene, så de ikke skulle slite livet av seg. Dessuten for enhetsskolen, folkebiblioteker, sykepleien, husmorskoler, og bedre boliger . Hun drev en utrettelig kamp for å utvikle samfunnet og var med på å skape grunnlaget for den norske velferdsstaten som vi kjenner den i dag.

Kildehenvisninger:
Marit Jonassen: Fernanda Nissen. Kjærlighet og Arbeid.
Barbro Ring: Fernanda Nissen
Bj√łrnstjerne Bj√łrnson: Over √Üvne, annet stykke.

Forslag:    Stikkord til diskusjoner.

Fyrstikker Livsviktig for lys, varme, matlaging. Ingen str√łm. Den gang / i dag.
Skaut: Arbeidst√ły, s√łndagst√ły. Vask og rengj√łring
Kvinne- barnearbeid: Fattigdom.
Streike: Solidaritet, stå sammen, organisering.

Sceneteppe til Fernanda Nissen skole, Storo, 2016
Oppdragsgiver: Oslo kommune ved kultur
Arkitektfirma: Planforumarkitekter AS
Konsulent: Daniel √ėstvold.
Montering og oppheng: NOTTO Tekstil AS
Levert: 1 august 2016
St√łrrelse: h. 310 cm br. 588 cm
Teknikk: Billedvev
Materialer: HoelfeldtLund Kunstvevgarn og entråds bomull